Guri på tur

Out and about in... China!

16 november 2006

Tannkrem

Eg er tilbake i Noreg. Har er det, vel, same vær som i Cusco berre mørkare.

I går kveld då eg pussa tennene kom eg på at "Hurra! Eg kan jo drikka vatnet i springen her". I min iver svalde eg det fyrste eg hadde i munnen. Diverre var ikkje det vatn men tannkrem. Slik kan det gå.

Ei oppsummering av dei siste dagane i Peru kjem seinare.

11 november 2006

Lake Titicaca and penises

Tonight I slept more than 5 hours for the first time in at least a week. it was so nice.

Right now I´m finding myself in Puno by the lake Titicaca. I´m staying at a hostel that has "normal" showers, not electric showers (electrical showers = no pressure if ypu wants to have hot water). Yay. Usually we eigther spend the night on a bus or have to get upo at, like, 6 in the morning to catch some trein or bus.

Yesterday Signe and I went on a boattrip on the lake Titicaca. After about an hour we arrived a floating island (I can´t remember the name right now). Floating islands really are floating islands. We could feel how the island moved when a passing boat created waves. The floating islands are artificial, that means the people who live on them have made them. It can take as much as a year to create an island, and it only lasts for 20-30 years. According to the guid (who was both from the area and university educated) sevral thusands live on the islands. They have schools, shops, hospital etc.

The people on the island was very friendly (and extreemly eager to sell us souvenirs). I bought a boat made of reed and, well, a thing to hang in the window. When we had finished shopping and taking pictures the locals took us over to another, bigger floating island. At this time my memorycard was full (I really don´t like those guys who stole my last one. Grrr), so I missed most of it being busy transfering my pictures from my camera to my iPod. Darn.

After the floating islands we had a two hour boatride to get to a natrual (not artificial) island. So I slept. Signe too.

Arriving the other island it turned out we had to climb at least a 100 meters, not very impressing you might think, but remember we were alreday at 3800+ meter above sealeavel. Ok, still not very impressing. Got it.
Anyway, it was really picturesce.

At this altitude the sun is really strong, so me and Emma, some irish girl we met (she is really blond, like in blond hair and fair skin blond, hi Emma), was already turning red. Even though I wore spf 30 and she had 45 or 50 (!). My forhead hurts when I touch it.

After eating, taking pictures and buying even more souvenirs (we were really good tourists) we returnd to the boat to go back to the mainland.

We had a really nice day, and I don´t think I´ve ever bought that many souvenears before. Not even on an entire trip.

In the evning Signe, Emma, me and a Swiss guy I and Signe met on the train from machu pichu to cusco went for dinner. The place we ended up in played old hist panflute version, so we started joking about the music played in phonesupport lines and how "my heart will go on" panfluteversion is the worst of them all. And the they actually played "my heart will go on" panfluteversion. Oh my god. It was really hillarious. I suppose you had to bee there.
Anyway.

Today Signe, Emma and I went to see something called "tempel de fertilidad" (translate yourselves). To get there we had to take a combi (old van functioning as a bus) for twenty minutes.

The tempel was really small, though it looked like it at some point has been bigger. It was just one room full of relly big penises. Jupp, huge penises. In the middle it was a REALLY big one and a cunt/vagina (oh, how many sleasy hits from search engines I´m gonna get now). Accourding to our guides, two spanishspeaking kids, about 12, the tredision said that women were to pour chicha (corndrink with alcohol, yuck) over the penis, and if it hit the vagina she would get pregnant. That´s about when I realised I haden´t taken my pill yet. Anyway.
In the front of the vagina it was a smaller penis symbolising the baby boy she would get.

Right behind this penis/vagina/penis-thing was an ancient "cross". That was where the women were supposed to offer her child if she got a girl. Only boys were wanted, as they were neaded to fight the spanish...
Cruel.

The place was realy one of the funniest ruins I´ve ever seen + They had the best souveniears ever. Smal stone penises. So we bougt smal stone pnises.
Feel free to laugh if I get stoped in customs going back to Norway.

In an hour or two we are leving for Nasca. Tomorrow we hopefully (if the weather´s nice) will get at small plane to fly us over the Nasca lines.

09 november 2006

Naar turisten vert turistattraksjonen

No sit eg og Signe paa ein internettkafe i Cusco. Om lag 3300 moh.

I gaar var me i Machu Pichu. For aa koma oss dit maatte me staa opp klokka 05.00 for aa ta toget klokka 06.15. Toget var doedsdyrt og tok fire timar, kvar veg. Heldigvis var det alt anna enn ein keisam togtur. For i det heile teke aa koma oss ut av Cusco maatte toget gaa i siksak oppover. Dvs. det rygga og koeyrde rett veg om ein annan. Ganske kult. Paa vegen koeyrde me fraa fjellandskap til jungel, og hadde det ikkje vore for at eg sat feil veg hadde eg nok teke mange fine bilete. Sidan eg sat feil veg tok eg berre mange "akkurat litt for seint" bilete. Jaja.

For aa koma oss fraa toget til machu Pichu er det meininga at ein skal ta ein buss. Det syntes ikkje Signe var nokon god ide. Ho skulle gaa. Det faktum at det er ca langt og 600 meters stigning fraa togstasjonen til Machu Pichu spelte inga rolle. Signe gjekk (eg tok bussen altsaa).

Uansett. Opp kom me oss. Begge to. Signe fekk vel og merka om lag tretti fleire myggstikk enn meg. Signe har 30+, eg har eitt...

Machu Pichu var som venta. Fantastisk. Eg har sikkert minst 20 "klassiske" Machu Pichu bilete. For ikkje aa nemna dei 40 andre bileta.
Eg gjekk i usansynleg mange trapper, sneik meg med paa tyskspraaklege guida grupper (det var saers mange tysktalande der) og tok bilete av "ville" dyr i ruinar. Det aller mest underhaldande var dog at EG vart ein del av turistattraksjonen (det hender noksaa ofte igentleg).

Plutseleg kom det masse jenter med joggedressar med "jesus born" (paa spansk altsaa) skrive paa ryggen og lurte paa om dei kunne ta bilte av seg sjoelve saman med meg (dette hender meg eigentleg "heile tida"). Det var jo greit forsaavidt. Det eg lurar litt paa er kvifor det er saa kult aa ha bilete av seg sjoelv saman med ein tilfeldig 183 cm hoeg litt sveitt norske.

Paa veg ned att fraa Machu Pichu var det lang busskoe. Saa lang busskoe at me nesten ikkje rokk toget faktisk. Som ikkje det var nok var koeen full av snikande italienske pensjonistar. Dei pressa og dytta og kjefta og oppfoerde seg rett og slett som dei verste koegjengarane eg nokon sinne har sett. For ikkje aa snakka om at dei nesten stakk ut augo mine med paraplyane sine. To gonger var eg saa sint at kjefta paa dei. Ei gong avdi eg faktisk frykta for augo, den andre daa ei dame paa 60 + dyttar meg til side og saa kjeftar for at eg stod i vegen. Daa hadde eg staatt i koe i ein halv time. Eg er relativt flink til aa kjefta, berre synd at italianarane ikkje kunne engelsk og eg ikkje er god nok i spansk til aa kjefta paa spansk. Akk ja.

I dag har eg og Signe sove "lenge", det vil seia til ni, og for ei gongs skuld har me hatt tid til aa eta frukost. Hurra.
Elles har me sett paa kyrkjer, ruinar og kjoept suvenirar (hei anna, me har kjoept oksar som me skal ha paa doera heime...). Dessutan gjekk me ein lengre tur oppover den eine fjellsida her. Der var det fint.

Paa turen vaar moette me paa mange morosame, ikkje engelskatalande Peruanerar. Dei brukte (openberret) tida si paa aa henga i "parken", drikka chicha (gjaera maissaft, ja det er like lite godt som det hoeyres ut som) og spela/synga. Dei var ikkje saa veldig flinke til aa spela og synga i same toneart, men elles var dei hyggelege. Signe kjoepte ein didgeridoo av dei. Eg kjoepte ikkje didgeridoo (sjoelv om eg vil paastaa at eg var flinkare enn Signe til aa laga lyd i didgeridooen ;).

I natt tek me bussen til Puno, som ligg ved Titicacasjoen. Der skal me forhaapentlegvis sjaa paa flytande oeyer.

07 november 2006

The beach and Cusco.

I'm writing some of the stuff I'm doing i norwegian and some in english, because writing everything in both would just be incredibly timeconsuming (and boring) for me... This probably works out fine for my norwegianspeaking readers, but is maybe a bit sad for the englishspeaking ones.
Anyway.

Saturday evning me and a swedish girl, Karin, went to one of her friends beach house with a bunch of her friends to have a barbecue/party and hang out on the beach the next day.

We were supposed to go around 19.30, but beiing in Peru we didn´t get going until at least 22.00. That´s kinda the way things work around here, nothing is ever on time (ok, sometimes it is, but...). I guess the timeperspective around here would have fitted my dad nicely (hi dad).

The drive from Lima took more than an hour. On the way out (and back on sunday) I got to see some sides of Lima that I had not seen yet. in other words, the more poorer parts of town. The differences here are incredibly big. The distanse between the life the poor people live and the way Karins rich peruan friends live is huge.

Anyway. When we finally reached the beach we were dead hungry and so ready for the barbecue/party. We had so much fun.
Around 4 in the morning we figured it was a good idea to go from the house to the beach, and it was so incredibly nice at night. You should have been there. I just stood and watched the sea for a long time (the others found that a bit strange).

The next morning turned out to be rather gray, so the chilling on the beach part of the trip suddenly didn't seem so tempting. However, being scandinavan I and karin had a sertain reputation to live up to, so we went swimming anyway (I'll post pics when I get home). The rest found this very exotic...
After the (rather could) swim, we went back to Lima.

Yesterday at two in the afternoon me and Signe (the friend I'm visiting here) hopped on a bus to Cusco. This morning at ten we arrived. Quite a long trip.
Now I'm finding myselves 3000 meters above sea level. I haven't gotten altitude sick, however I have, for the first time in my lifte, gotten carsick.
I'm telling you, the second floor of a dubledecker bus on really curvy roads is not really the best place to bee. Yuck.
I was sooooo happy when we stepped of the bus here in Cusco.

Tomorow we're going to machu Pichu, and later to the Titicaca lake and then to Nasca. I'm returing to norway on the 14th.

So long.

PS: Sorry for all the spellingmistakes, but I'm on an internetcafe, and running out of time....

06 november 2006

Brisas del titicaca og hovudskallar

Fyrst av alt må eg berre sei at eg er *litt* språkforvirra for tida (engelsk, norsk/svensk, og tysk + å liksom skulla læra spansk på ei gong), så det er mogeleg eg skriv litt rart.

På fredag var eg på "folkedans/folkemusikkshow" med Brisas del Titicaca. Det var litt som ei blanding av danseshow og norsk dansegalla (les: mest folk over tretti).

Av og til hadde dansarane meir eller mindre tradisjonelle klede, av og til hadde dei "gallaantrekk", men for det meste hadde dei kvinnelege dansarane kjempekorte kjolar og mennene stor kostyme.. Kan leggja ut bilete for å illustrera når eg kjem heim.

Sidan Signe var på tur og hadde forlete meg aleine i Lima var eg på brisas del Titicaca med ei tysk veninne av ho, ei norsk jente frå stord, ein tysk gut på ferie + diverse kjærastar og peruanske studentar. Ein av dei sistnemnde var overbevist om at det gjekk an å læra meg å dansa salsa. Haha. Men morosmat hadde me det. Dei som såg på hadde det sikkert endå meir morosamt.

På laurdag var eg i (på?) San Fransisco, som er eit kloster/ei kyrkje med veldig kjende katakomber. Det var den kulaste "turistgreia" eg har vore i til no. Klosteret og kyrkja var veldig fine, med masse bilete og mosaikk på veggane, biblioteket såg ut som det var teke rett ut av "Harry Potter" og katakombane var heilt fantastiske. Det var "brønnar" (eigentleg laga for å stabilisera i samanheng med jorskjelv) fulle av knoklar, alt lagt i sirlege mønster.
Ja, eg har kanskje ein litt over gjenomsnittet facinasjon for hovudskallar.
Diverre var det ikkje lov å ta bilete inne, då blitsen kan (på sikt) øydeleggja ein del av matrialane. Ikkje hadde dei så veldig kule postkort heller. *sukk*

I dag reiser me til Cusco (byen nærast Machu Pichu). Derettter til Puno som ligg ved Titicacasjøen.

Alt i alt likar eg Peru godt, til og med Lima, som Signe driv og påstår er ein keisam by. Det einaste eg har litt "problem" med er doane, ikkje form av magetrøbbel, men i form av at det er så mykje vatn i dei. Kvar gong eg (Signe påstår dette ikkje hender ho) prøver å bæsja vert det eit stort plask slik at eg vert våt på heile rompa, uansett korleis eg sit på doen. Æsj. (Dette går vel inn i kategorien "ting folk eigentleg ikkje ville vita". Jaja.)

No skal eg få meg litt mat før me reiser.

02 november 2006

Lima

No er eg, som alle forstår av overskrifta, i Lima.
Her er det ca 20 grader, kaotisk og heilt vanvittig støvete.

Til no har eg ikkje gjort så mange turistting. Eg har byrja å ta spansktimar, blit kjend med ein del av Signe sine vener og sett meg litt rundt i byen.

På tysdag skulle eg hatt spansktime klokka ni om morgonen, men så vart læraren sjuk, så i staden for å ha spansk med ei gruppe kvar morgon har eg no privattimar i spansk kvar dag klokka to til fire. Ikkje så sosialt, men eg lærer då litt spansk.

Sånn ellers har ein jo bruk for pengar, så i den samanheng utstyrte eg meg med eit VISAkort (eg har to) og gjekk på minibankjakt. Å finna ein minibank var ikkje så vanskeleg, å finna ein minibank som faktisk ville gje meg pengar tok ei stund. Fyrst viste det seg at kortet eg hadde med meg framleis ikkje hadde motteke pengane eg overførde på sundag (det er då ikkje meininga at de skal ta så lang tid?), så då måtte eg gå heim att og finna det andre kortet. Når eg så hadde gjort viste det seg at minibanken faktisk var tom for soles, og berre hadde dollr. Dollar hadde eg jo allereie, så det var litt uinteressant. Så eg prøvde ein annan minibank. Den likte ikkje norske kort, så eg stilte meg i kø for ein tredje. På den byrja skjermen å blinka allereie på kunden før meg. Den var openberre ikkje så glad i seg sjølv nei. Du veit dei seier at alle gode ting er tre? Ikkje tilfelle. Uansett. Den fjerde minibanken var snill og grei, lot meg velga om eg ville den skulle snakka engelsk eller spansk, om eg ville ha soles eller dollar og om eg villa ha kvittering eller ikkje.
Hurra!
Så då kunne eg endeleg gå på butikken og kjøpa vatn.

Allhelgensdag er nasjonal fridag her, så i går vart det ingen spansktime på meg. I staden hadde eg og Signe ein skikkeleg slapp dag, me gjorde ingenting, åt middag på fiskerestaurant, og såg film, "thank you for smoking", på kvelden. Så la me oss tidleg, så no har eg endeleg fått teke igjen litt av sømnen eg mista på reisa hit.

I dag skal eg på nasjonalmuseet, så skal eg ha spansktime. Nasjonalmuseet er visstnok veldig bra, for ikkje å snakka om at det kostar to norske kroner å koma inn...
Seinare i dag reiser Signe på tur med skulen, ho vert borte til sundag.

På fredag skal eg på danse eller folkemusikk (eller begge delar) show med "las brisas de titicaca", med nokre vener av Signe.

På laurdag og sundag skal eg på tur til ei strand med ei svensk jente med vener.

På mandag legg eg og Signe ut på tur. Me skal til Cusco og Mach Pichu, til ein by ved Titicacasjøen, og til Nazca, der det er slike store figurar på bakken ein berre kan sjå frå fly. Blant anna. Det vert bra.